Folkedikting

Jeg er ikke like glad i eventyr og folktedikting, som jeg er i novelle. I novellene må man tenke seg litt selv og det har en tendens til og være mer spennende, skummelt enn det eventyr og folkedikting er. (har jeg fått inntrykk av)

Folkedikting som vi har lest i timen syntes jeg er vanskelig og fortså, og blir derfor kjedelig. Eventyr er veldig korselig og fortelle til hverandre eller barna sine. f.eks. før barna dine skal legge seg. Det blir for lite spenning og skummelhet for meg. Skal jeg ville lese noe må det være enten så skummelt eller så spennende at jeg ikke kan legge fra meg boka.

hvem er min helt?

Når jeg var liten, hadde jeg mange helter. Katten min for eks. jeg hadde også bilder og plakater av alle heltene mine på veggen. Mamma og pappa var en av dem. I dag vet jeg ikke hvem som er helten min lenger. Viss noen hadde stoppet og spurt meg, hadde jeg ikke vist det. Hvem er helter? Er det alle som hjelper andre og er stolte av måten dem er på selv? Dem som gir mennesker et nytt håp? Jeg vet ikke, men jeg beundrer de menneskene. Kanskje heltene mine er de som er rundt meg hver dag, passer på meg, lærer meg nye ting og gir meg håp viss jeg er nede.